Naboplass til Bråten. Registrert som Engen i 1791 u/Bøler., I 1801 som :Enga.
 |
|
Bølerenga like før den ble revet i 70-åra |
I folketellinga for 1801 finner vi enke Eli (Ellen) Christensdtr (62) her. Hun ”bruker jorda og nærer seg med arbeide” Hun hadde vært gift med Halvor Carlsen som døde i 1799. Halvor hadde vært gift tidligere med Berthe Kristensdtr som døde bare 34 år gammel og ble begravd på samme dag som datteren Ellen på 2 år.
Eli døde i 1803. I avsnittet foran "Om husmannsvesenet" har jeg tatt inn registreringen av boet i forbindelse med skiftet etter Eli. Barnedødligheten var stor. Alle Elis tre barn døde før henne. Halvor og Berthe fikk 3 barn sammen, men bare sønnen Carl levde opp.
I 1865 er bruket selvstendig og har navnet Nordenga 108/5, og her er det to husholdninger.
Ole Andersen med kona Anne Marie Samuelsdtr og Nils Andersen som var ugift.
Johanne M. Pedersdtr er oppført som tjenestepike. 2 losjerende bodde også her,
Anton Pedersen og Svend Olsen. Ole og Nils var muligens brødre og var i likhet med Svend Olsen, født i Sverige. Det ble dyrket poteter og noe korn.
I fattigstyrets protokoll for 1882 framgår det at Rikka Olsdtr Bøhlerengen fikk støtte til for.
I 1900 er navnet endret til Bølerengen og da bor bare Ole Andersen og Anne Marie her.
Emil Olsen forteller at i 1912 kjøpte Johan Borgerud Bølerenga sammen med Jonsrud og Bråtan. Han forteller også at Ola Bølerengen bodde her ca. 1920. Kona til Ola laget trevisper som hun solgte på bygda. Ola skal ha sett huldra flere ganger, bl.a. da hun løp over Rudsslora.
|
Senere skal to brødre ha eid Bølerenga. Den ene solgte senere sin halvdel til Bøler.
Foreldrene til Signe Lillekroken kjøpte B. i 1948.
Signe og Kåre, sønn av Emil Olsen, husket ei gammel kone som bodde der. Hun skal ha fått psykiske problemer etter at mannen forlot henne. Signe fortalte at hun Hun hadde ei ku som hun dro hver dag opp til Skauhytta. Hun levde temmelig kummerlig og ble da også tatt hånd om av kommunen.
Andre som sannsynligvis har vært bosatt her - eller på Brandtenborg:
1741 Ingeborg Olsdtr
Ca 1762 – 1772 Anders ( Gunder? )Karlsen og Mari Gulbrandsdtr
1764. Karl Gundersen født. g. 1790 Johanne Andorsdtr
Ca 1770 – 1778 Anders Halvorsen g. 1767 Mari Jensdtr fra Tussedalen med barn Halvor 67,Kari 70, Siri 74 og Mari 78. Helge Andersen d.1789 63 år.
1792. Christine Halvorsdtr d. 17 år.
Ca 1805 -1817 Hans Jensen d 1817 og Ellen Jensdtr. Barn Jens 05, Johs 11
1818. Skifte etter Hans Jensen som var fift med Ellen Jensdtr. Barn: Jens 13, Johannes 7 og Karen 16.
Ca 1810 – 1824 Jørgen Andorsen d 1824 52 år g. 1797 Marte Maria Hansdtr. Datter Abigael f. 1810
1850, Haagine Gundersdtr. var fadder ved dåp på Rudsødegården.
Pasop
Andre navn:/Passop/Arnestad. Registrert første gang i 1791 og tilhørte Vevelstad.
Passop lå like øst for Langhus Senter.
Navnet på plassen skriver seg fra 1600 – 1700, men ut fra andre plassnavn i naboskapet er det ikke utenkelig at plassen er eldre. Plassen har tilhørt Vevelstad til den ble solgt 1 1919.
Hva forteller folketellingene oss?
Husmann Tosten Hansen (40) og Berte Olsdtr (31) med 2 oppfostringsbarn bodde her i 1801.
Marte Hansdtr (4) og Sven Erichsen (7).
I 1865, husmann og skomaker Nils Cederquist, kona Sofie Hansdtr. og deres sønn. I tillegg en losjerende skomaker samt Bollette Cederquist som oppgis å være lægdslem.
Cederquist eide 2 kveg og 2 får.
I folketellingen fra 1900 er ikke plassen med og må da være fraflyttet.
Fra eldre Langhusfolk har vi fått vite
I 1919 solgte Marius Andersen Spretop og kjøpte Pasop Han satte opp nye bygninger på eiendommen og tok etter hver navnet Arnestad. Bygningene fra Passop skal da for lengst ha vært borte. Senere ble gården drevet av Nils Arnestad. Gården ble avviklet i 70-årene av Marit Wenset, født Arnestad. Eiendommen ble regulert og i dag finner vi Langhus senter og noe småhusbebyggelse på Arnestad.
Registrert første gang i 1791 og tilhørte da
Bøler.
Som selvstendig bruk i 1838,1865,1875,1886,1900.
I følge kirkeboka bodde Simen Andersen fra Midsjø g. med Anne Knudsdtr fra Asperudspl. på Bølerplass i 1725. De kan ha bodd på Brandtenborg, men Bøler hadde mange husmannsplasser, hele 6 i 1791, slik at det er noe usikkert om familien bodde her.
Sønnen Anders Simensen ble født 1750.
I folketellinga for 1801 er Brandtenborg oppført som plass under Bøhler. Da bodde Ole Helgesen (42) her med kona Maria Marcusdtr. (30), barn Hans Olsen (9), Anders Olsen (7) og Marcus Olsen (4). Ole Helgesen er husmann med jord og er i tillegg skomaker.
Etter folketellinga 1865 bor enkemann, gårdbruker/sjøleier Hans Olsen (75) her. Vi finner også tjenestepike Maren Samuelsdtr (37) og hennes datter Olava Johannesdtr
I folketellinga 1900 finner vi Anton Hansen Brandtenborg som er gårdbruker og skomaker, kona Andrine Kristiansdtr Brandenborg, sønnen Hans Antonsen Brandtenborg som er smed, og tjenestepiken Mina Karoline Hansdtr
Emil Olsen har fortalt at omkring 1910 bodde sønnen, Hans Brandtenborg, her. Kona skal ha vært datter til Magnus Solberg, Herusti . De skal ha hatt 2 – 3 barn.
Hans var en dyktig smed som både laget redskaper og smidde for bøndene. Han var også en dyktig skytter med mange medaljer, også fra Sverige. Det ble sagt at han ”glemte å smi når praten kom inn på skyting”
Han hadde medalje for jorddyrking. Hogg telejord fra bekkekantene ved Fosstjern og kjørte dette opp og forbedret jorda på gården.
Hans var sterkt plaget av astma. Etter at han døde solgte enka gården til ”Rud’n”
 |
| Ca. 1950. To unge damer ut på sykkeltur. Randi Særvold og Ella Johannessen |
I skogen på oversiden av gården finner vi merker etter jordlapper som kanskje ble anlagt av Hans. I 1920 kom Kristian og Alma Bråthen som forpaktere og de drev jordveien til midten av 60-åra. De hadde barna Erling, Randi, Reidar, Asbjørn og Knut
Andre som sannsynligvis har bodd her:
1761 Per Eriksen født. Foreldre Erik Persen og Aslaug Knudsdtr
Hans Jerulfsen d. 1772 12 år
Ca 1789 – 1826 Ole Helgesen f. 1760 d 1826 g 1789 Maria Markusdtr f 1770 d 1824.
Helge Andersen d. 1789 63 år g. Marte Olsdtr d. 1812. Oles barn: Hans 91, Anders 94, Markus 97, Kirsti 03.
I 1821 ble Hans gift med den 14 år eldre Thore Erichsdtr.
Ca. 1826 Anders Olsen g. 1826 Abigael f. 1790
Gulbrand Olsen Brandtenborg som var ordfører for fattigstyret i 70- og 80-åra var bosatt på Brandtenborg.
Det er ingen spor i terrenget etter Tangen, men kanskje lå den der Opsal (Østreng) i dag ligger. Se under Østreng. Registrert i 1791 som husmannsplass under Ramstad. Finnes på kart fra 1800. I 1801 lå Tangen under Langhus. Er ikke med folketellingene fra 1865 og 1900.
Folk som sannsynligvis har bodd her:
I 1791 f. Mari Ingebrigtdtr Foreldre Engebret Nilsen og Hedvig Jensdtr
Nils Helgesen døde her 1795. Kona var Sibylla Persdtr,
Registrert i 1791 og tilhørte da Langhus. Nevnes også som Østereng. Senere tilhørte plassen Ramstad og i 1842 ble eiendommen utskilt og fikk navnet Østreng. I 1879 ble eiendommen delt i østre og vestre del hvor delet gikk da på vestsiden av dagens Østrengvei. Østrengveien 8 er oppført i 1845, men kan være eldre. Eldre Langhusfolk har fortalt at dagens Østrengveien 8, alltid
 |
|
Østreng ca. 1950 |
har vært betegnet som Østreng og at plassen må ha ligget her.
På et kart fra 1800 er en plass Tangen tegnet inn omtrent der dagens Opsahl ligger, mens Østreng er inntegnet lengre opp, omtrent der Østrengveien munner ut. Ut fra sol og andre klimatiske forhold ville dette være en bedre plassering enn der Østrengveien 8 ligger. Fra gammelt av tilhørte eiendommen Langhus gård og navnet Østreng. dvs. den østre enga, blir et logisk navn.
Navn på husmannsplasser kunne tidligere ha relativ kort levetid slik at Tangennavnet har gått ut og blitt erstattet med Østreng.
I 1801 ligger plassen under Ramstad som Ramstadhytta. I folketellingen for dette året har Ramstad 2 husmenn. Hvem som bodde på Østreng er uklart, men I 1801 var det enten husmann Joen Torvaldsen med kona Sara Henrichsdtr., eller Hans Jenssen og Ellen Jensdtr.
I 1865 er navnet endret til Østreng og til selvstendig bruk. Gårdbruker Jens Hanssen og kona Johanne Arnesdtr bor her da. De hadde et barn, Anton Jensen. Dessuten bodde også Julie Hansdtr. ( 13 år ) her. Hun er oppført som Lægdslem. Østreng hadde i 1865 hest og 4 kveg og dyrket havre og poteter.
Omkring 1880 var det tydeligvis trange kår på Østreng. Anders Østereng, 82 år ble sendt på legd til Torger Ødegården. Jens og Sofie Østereng fikk understøttelse av kommunen.
I 1900 er Østreng igjen oppført som plass under Ramstad. Da bor Lina Matea Kristiansen her sammen med 3 barn. Anne Marie Kristiansen, Hans Kristian Kristiansen og Emma Konstanse Kristiansen. Lina Mathea er oppført som dagarbeider og vi må anta at jorda ble brukt av Ramstad.
Emil Olsen forteller at han husker at Østreng ble delt i to. Ramstad fikk jordet der bebyggelsen i dag ligger, mens Kvakestad? fikk jordet ned mot Fosstjern. Han forteller også at han husker at det bare stod en utløe i området der Opsahl i dag ligger. Anton Olsen som bodde på Braaten i 1900, skal ha bodd på Østreng tidligere.
I 1942 bygde Sigurd Opsahl opp gården slik den er i dag.
Andre som kan ha bodd her:
1778 Kirsti Johannesdtr døde på Ramstadpl. 30 år
Ca 1794 – 1801 Skoleholder Iver Olsen og Mari Jonsdtr. Barn Jon 94, Karen Kristine 97 og Ole 1801.
I 1849 er August Knoph Østereng og Anders Hansen Østereng nevnt som faddere ved dåp på Ødegården.
Lå syd for Langhus gård. Ikke synlige tegn etter plassen i dag. Kirsten Lindgren mener at stedet er oppdyrket.
Reg. i 1801 og 1865. Etter et gammelt kart synes plassen å ha ligget opp mot grensen til Roås - der vegen fra Dal kom opp.
I 1801 hadde Langhus to husmannsplasser, Langhusplass og Langhuusplass. Jeg har valgt å tro at Nyjordet var Langhusplass. Likeledes har jeg valgt å tro at husmann med jord, Anders Olsen, bodde her sammen kona Maria Simensdtr.
I 1865 bor husmann med jord, Andreas Andersen her. Kona er Maren Gundersdtr. En datter. Karen J. Andreasdtr. De hadde et lægdlem på 6 år Edvard Johannessen og i tillegg ei enke Ingeborg Andersdtr.
I 1900 er plassen ikke med i folketellinga.
Andre som sannsynligvis bodde her:
Ca 1798 Hans Jensen og Marie Hansdtr barn Nils Hansen – se Snippen
I 1879 nevnes Sofie Langhusplass som mottaker av stønad
På kart fra 1800 inntegnet som Langhuushytte. (Litt
utydelig skrevet)
Registrert i 1791,1801. I 1865 som Langhuusplass.
Lå på vestsiden av vegkrysset Gml. Vevelstadvei/Langhusvei. I dag som Langhusvn. 224.
Ved oppussing i 70-åra viste det seg at 1. etasje var av gammelt tømmer, mens 2. etasje var påbygd senere. Veggene i tilbygget var isolert med Socialdemokraten fra 1925.
Antagelig er dette det eldste hus på Langhus når en ser bort fra gårdene. Tradisjonen sier at det skal ha vært et skjenkested her i gammel tid.
Fra forskjellige personer er det blitt fortalt at det spøker i Langhushytta. Det skal være et par med et barn som "går igjen". Særlig er det mannen med mørkt tilbakestrøket hår, som viser seg. Eldre personer på Langhus har imidlertid aldri hørt om spøkeriet, slik at fenomenet må ha oppstått i senere tid.
I folketellinga for 1801 er Langhus oppført med to husmannsplasser. Det er ikke registrert hvem som da bodde i Langhushytta, men sannsynligvis var det slakter og husmann med jord, Ole Pedersen, som bodde her da. Kona var Aase Halvorsdtr.
I 1865 finner vi J. Henrik Pettersen her. Kona var Marie Andreasdtr og datteren, Maren Henriksdtr.
I 1900 er eiendommen tydeligvis skilt ut fra Langhus gård og har fått navnet Vestli.
I følge kart fra 1800 lå Nylænden ved foten av Lillekleiva, rett nedenfor Langhuushytte,
Kan være identisk med Ringen.
Nylænden var plass under Dal. I 1801 hadde Dal 2 husmannsplasser og husmann på N. må ha vært Anders Pedersen eller Christian Ingebretsen.
Pedersens kone var Mari Hansdtr og barna var Peder Andersen og Gunild Andersdtr.
Ingebretsens kone var Ingeborg Ottersdtr. Barna var Johan Christiansen og Thore Christiansen.
I 1865 bor Halvor Karlsen her med tjenestepike Andrine Andriasdtr. Han har et kveg og dyrker litt korn.
Under Dal S. som husmannsplass Registrert i 1865,1875.
I 1865 er det registrert to husmannsplasser med navnet Ringen. De må ha ligget nær hverandre, og den ene kan ha vært plassen Nylænden som er avtegnet på kart fra 1800.
1. Husmann uten jord, Ole Brynildsen og losjerende Hans Johannessen.
Hans Johannessen ble på sine gamle dager i 80 årene, sendt på legd. Først til Johan Lunder for kr. 64. Senere til Ole Gjevik.
Ole Brynildsen gjorde for øvrig Norges første kjente funn av metoritter da han fant det som er blitt kalt Ski-meteoritten. Den er på 850 gram
og falt ned ved Dalsplass om kvelden 27. desember 1848; trolig nær "Ringen". Meteoritter er objekter fra verdensrommet som overlever passasjen gjennom atmosfæren og faller ned på jordoverflaten. Ole Brynildsen Dahlsplass hadde hørt smellet og sett det veldige lyset på himmelhvelvingen. Et par dager senere fant han den lysegrå steinen
og to spor i isen etter et par hopp den hadde gjort. I dag ligger
Skimeteoritten på Geologisk museum i Oslo. En eksakt kopi av meteoritten henger i taket på Ski storseter.
2. Også en liten plass hvor de ikke hadde dyr, men dyrket litt korn. Husmann var Johannes Torgersen og kona var Anne Line Samuelsdtr. Barna var Thorvald Johannessen, Svend Ludvig Johannessen, Jane Johannesdtr og Hansine Johannesdtr.
I folketellingen for 1900 er Ringen som oppført som selvstendig bruk, 125/7. Gården skal ha ligget der nederst i vegen (Ringen).
I 1900 bodde banevokter Kristian Østensen med kona Lina her. Barna hadde i 1900 etternavnet Kristiansen og var Øivind, Artur, Tekla, Kolbjørn, Reinholt, Sigurd og Helga Marie. Senere tok familien etternavnet Stallerud.
Kristian Stallerud ble forøvrig innvalgt i herredstyret da Arbeiderpartiet for første gang stilte liste i 1916.
Finnes på kart fra 1800. Husmannsplass under Dal. Antar at dette er senere Dal Nordre.
I 1801 hadde Dal 2 husmannsplasser og husmann i Dalshytta må ha vært Anders Pedersen eller Christian Ingebretsen.
Pedersens kone var Mari Hansdtr og barna var Peder Andersen og Gunild Andersdtr.
Ingebretsens kone var Ingeborg Ottersdtr. Barna var Johan Christiansen og Thore Christiansen.
Andre navn: Skovstuen/Skogstuen Finnes ikke i opplistingen av husmannsplasser i 1791. I folketellingene er der registrert i 1865 og da som plass under under Foss. Da bodde det to sagmestere her. Restene etter
 |
|
Skovstuen slik den ligger i dag |
sagfundamentet og sagdammen rett nedenfor Skogstua er nok eldre. Kanskje var det folkene på de eldre plassene Graverstuen og Nordli, som hadde sitt virke på saga.
Emil Olsen har fortalt at det tidligere lå det en sag ved Tussebekken like på nedsiden av jernbanen. Skal ha vært i drift til ca. 1905 da den brant.
I 1865 bodde det to sagmestere/husmenn uten jord her. Det er vel sannsynlig at disse arbeidet ved saga.
1. Christian Christiansen med kona Karoline Andersdtr.
2. Ole Christiansen, kona Lisa Andersdtr. Og datter Olava Amalie Olsdtr.
I tillegg bodde Anne Haavardsdtr, husmoder og losjerende her.
I 1900 bodde et ungt ugift par her. Skomaker Jens Sigvard Antonsen og Bertine Olsen.
(Skovstuen. Smed Nils Gustavsen måtte avgi grunn til dobbeltsporet i 1925 (”Del av Skovstuen”)
Sagløkka, ( i 1900, Sagløkken i Oppegård)
E.O. Lå like ved Fjeld, nær jernbanen. Ca 1910 bodde det en eldre mann med en yngre kone her. Det ble fortalt at det skulle ha vært begått et mord her og at det derfor spøkte utenfor husveggene. De søkte hjelp hos en fru Karlsen i Oslo som hadde overnaturlige evner. Hun spådde bl.a. i kopp. Ved hennes hjelp skulle det ha blitt slutt på spøkeriene. Barna var mye sjuke. Det er antydet at de hadde jordsvekk og vannsvekk, sykdommer som gjerne førte til at de ble krøplinger.
Utskilt fra Dal N. Randi Richardsen som vokste opp i ”Kilden”, har fortalt at Nordløkka lå like ved Kilden, og at Nordløkka da hun var ung, ble kalt for kattestua. Navnet hadde den fått etter en dame som hadde en masse katter.
Emil Olsen har fortalt at Busterudjorda i sin tid ble brukt av Nordløkka.
|
I 1865 bodde Lars Olsen og kona Bolete Torkildsdtr. Her. Lars er oppført som jordbruker og forpakter. Barna var Lovise Olsdtr og Kristian Olsen. De dyrket litt bygg og havre, samt poteter.
I 1900 bor Kristian Andersen. Emil Olsen mener å huske at han var banevokter, men i folketellinga er han oppført som gårdbruker og selveier. Kona var Dothea og barna var Tea Henriette, Anne Marie, Klara Alette og Dagmar Amalie.
Under Foss. Ikke registrert i i 1791, men finnes på kart fra 1800. Skal ha ligget ved avkjøringen nordover på E6. Emil Olsen husket grunnmurene som sto der. I dag finnes ikke noe spor etter Norli. Sannsynligvis gikk de tapt da E6 ble anlagt. Like ved ligger Nordlifallet hvor Tussebekken faller ganske mye. Det skal ha vært ei sag her.
I 1865 synes det å ha ligget to husmannsplasser her. En litt større, Norli hvor de hadde 3 kveg og hvor de i tillegg dyrket litt korn og poteter, og en mindre plass, Nordlid, som hadde et kveg og som dyrket litt poteter.
På Norli bodde Ole Andreassen som var sagmester og husmann med jord. Kona var Inger Christensdtr og sønnen hette Ole Andreassen. I tillegg bodde foreldrene til Andreas her, Ole Andreassen og Kristine Pedersdtr.
På Nordlid finner vi skomaker og husmann med jord, Ole Aasmundsen og kona Anne Jensdtr.
Barn: Emil Olsen, Oskar Olsen og Olaf Olsen.
Andre som kan ha bodd her.
I 1817 døde Mæster og husmann Johannes Hansen Nordlie, Saug, under Foss.
Registrert i 1791 under Foss. Finnes på kart fra 1800 og da ligger plassen mellom Island og Norli.
I 1865 bodde sagmester og husmann med jord, Johannes Hanssen, med kona Ellen Hansdtr her. Barna var Julie Johannesdtr og Hans Johannessen.
I 1900 finner vi ikke Graverstuen, men derimot eiendommen Stenfelt Hønseri på g.nr 123.
|
|
|
Hovedbygningen på Stenfelt i 1904 |
Muligens kan Stenfelt være oppført på Graverstuen. Agent for Centralbureauet for Kjøb & Salg af Fjærkre, Christopher Andreas Johannessen, bor her sammen kona er Anna. I tillegg er barn og tjenestepike Kristinae Kristiansen oppført.
Emil Olsen fortalte at framhusa på Stenfelt brant ned mens Seland var eier, og at de ikke ble bygd opp igjen.
Senere fikk eiendommen navnet Grønland.
Andre som har bodd her:
Ca 1751 – 57 Sersjant Even Olsen og Berte Pettersdtr. I 1764 bruker av Vevelstad.
Utskilt fra Dal N. I 1865 finner vi husmann med jord, Andreas Christiansen, her. Kona var Elisabeth Nielsdtr. De hadde da en sønn
|
Johan Chr. Plassen er oppført med 2 kveg. De dyrket litt bygg og havre og noe poteter.
I 1900 er Island gard. Kristian Bliksland og kona Matea er begge i 70-åra og de lever av sine midler. Island har da ikke uthus.
Navnet kommer fra Haugabru eller Haugers bru. Det henspeiler på bru over Tussebekken og forteller at området en gang må ha vært en del av jernaldergårdens Haugers utnyttingsområder. Gården Haugbro antas å stamme fra middelalderen, kanskje tidlig middelalder. Gården nevnes av biskop Jens Nilssøns bispitasreise i 1590.
I 1801 finner vi Joen Joensen som forpakter. Kona er Rønnau Hansdtr og barna Maria Joensdtr, Sidsel Joensdtr og Anders Joensen. Berte d. 1800 3 uker gammel.
I 1800-åra hadde folka på Haugbro tydeligvis sitt utkomme fra sagene i området Dalsbekken – Tussebekken ved siden av det jorda ga.
I 1865 er gården delt.
1. Husmann og sagmester Ole Guldbrandsen og Haakine Torstensdtr. Barna var Hans Olsen, Johan Olsen, Anne Olsdtr og Maren Olsdtr. Det må etter forholdene ha vært en stor plass. De hadde hest, 6 kveg, 5 får og de dyrket bl.a. hvete som ikke var vanlig på plassene. I tillegg bygg, havre og poteter.
2. Husmann og sagmester Gulbrand Olsen. Etter alderen
å dømme, kan han ha vært sønn av Ole Gulbrandsen. Kona var
Maren Johannesdtr og barna Hanna Olava Guldbrandsdtr, De hadde også en barnepike, Olava Stenersdtr samt losjerende Nils Olsen som var sagbruksarbeider. Her hadde de 3 kveg og dyrket litt korn og poteter.
I 1900 finner vi igjen to Haugbrogårder.
|
|
|
Haugbro nedre |
Haugbro nedre.
Hans Olsen Haubru er forpakter. Kona er Maren Olsen. En søster, Anne Olsen bor også her, likeledes har de en pleiesønn Georg Johansen.
|
|
|
Haugbro øvre |
Haugbro øvre
Maren Olsen Haubru, driver gården. ”Har lidt jordbruk”. Har en pleiesønn Adolf Nilssen, en pleiedatter, Gudrun Hjort, og sønnesønnen Knut Olsen i huset,
Andre som sannsynligvis har bodd her:
Ca 1729 – 37 Harald Toresen d. sk 1729 og Karen Trulsdtr d. 1737 u.a. Barn Arne før 29 og Karen gift med Henrik Kristoffersen Haugbru
Ca 1741 – 44 Hans Kristoffersen og Anne Amundsdtr. Barn Åsmund 41, Abigael 44
1743. Skifte etter Sussanna Gautesdtr gift med Jacob Gundersen. Barn: Lars 31, Christine 26.
1743. Skifte etter Jørgen Larsen Brokman, gift med Karen Nielsdtr.
1757- 59. Kristine Andersdtr g. Hans Moritzsen, Tusse, Forlover Christen adr. Haugbroe.
1759 Per Andersen H. g 1757 Sigri Mautitzdtr (Tusse?) På Roåspl som enke 1801.
1762 Per Pedersen og Kari Pedersdtr som innerster.
1794. Anne Kristine Michelsdtr, 8 uker, død. . Mor Christine Syversdtr, fadder Christen, Haugbro
1805. Thomas Jensen, 17 uker d. Foreldre Jens Hansen og Helene Thomasdtr
1813. Peder Christensen, 10 uker d. Foreldre Christen Østensen, g. 1812 Cathrine Gundersdtr
1817. Skifte etter Østen Christensen, gift med Inger Christopersdtr. Barn Christen 28, Johannes 24 0g Sidsel 22.
1818. Sidsel Østendtr. gift.
Haugbro, 124/1 (Kommunens oversikt 2002)
Haugbro øvre Reg. i 1838,1865,1865,1900. 1723 plass u. Nøstvedt i ås. 1800 –tallet u/ Nøstvedt i Ås. 1900 u/ nedre.
Haugbro nedre 124/2 Reg. i 1865,1865,1886,1900. 1865 og 1875 u/ Nøstvedt i ås.
Plass, antagelig bare en hytte, under Stegenstad. Ligger ved avkjøring fra Bølerveien. Ikke registrert i
 |
| Skau eller Skauhytta slik den framstår i dag |
folketellinger før 1900.
Fattigstyrets protokoll fra 1878 forteller om skomaker Christian Sørensen Skaug. Han hadde psykiske problemer og var innlagt på Gaustad. Han rømte hjem og distriktslegen hadde tydeligvis problemer med å få han tilbake til Gaustad. Sykdom rammet hardt i disse tidene og familien måtte få støtte fra kommunen.
I 1900 bor stenpukker Karl Jenssen Skaug her. Kona var Alette Johannessen? Barna var smed Hans Karlsen Skaug og Anne Karlsen Skaug.
Andre som kan ha bodd her:
Ca 1751 – 1754, Anders Paulsen og Berte Syversdtr. Med barna Maria Andersdtr, Sofie Andersdtr og Berte Maria Andersdtr. De er oppgitt å være født på Skog - usikker.
1853. Christian Baltzersen Skougspl. er nevnt som fadder,
Registrert i 1791 under Roås. Ukjent beliggenhet. Jens-Kåre Aaalerud, tidligere bruker av Roås, mener å huske at han er blitt fortalt at det lå en stue ved dammen som regulerte vanntilførselsen til Roåsmølla. Er ikke tatt med i folketellingene.
Registrert i lensmann Hansens fortegnelse i 1791 under Ramstad. Ukjent beliggenhet. Er ikke inntegnet på kart fra 1800. Heller ikke forkommer plassen i folketellingene. En forklaring kan være at Orschaug kan være identisk med Ramstadhytta og at navnene ble brukt om hverandre før 1800. En annen mulighet kan også være at plassen ble nedlagt like før år 1800.
Folk som har bodd her:
Fra ca 1730 og til 1793 bodde Anders Syversen her. G1 Jøran Jonsdtr., G2 Anne Osmundsdtr. Barn: John, Anders, Halvor, Aasmund Jørran,Kirsti. Skifte etter Anders Syversen i 1782.
Reg. i 1886. Ikke med i folketellingene I 1900. G.nr.125/4. Navnet tyder på at det kan ha ligget en gård eller husmannsplass her i høymiddelalderen.
I skifteprotokollene finnes skifte etter Anders Haraldsen i 1746 og etter Anne Andersdtr g. med Bernt Olsen i 1746.
|
I 1791 reg. som Oxerud under Vevelstad. 1801 Under Vevelstad – finner den ikke i folketellingen.
I 1865 som Vevelstadplass. Da bor Hans Larsen med kona Gunhild Olsd. med sønnene Anton og Edvard og dtr Alethe her. De hadde hest, 3 kyr og 2 får.
1900 under 106 Stallerud, Otto Østensen med kona Hanna, dtr Bergljot Natalie, Hjørdis Alfrida og sønner Birger Øystein og Karl Henry. I tillegg tømmerhugger Hagbart Kristiansen
Andre som har bodd her:
Ca 1746 Anders Haraldsen og Johanne Persdtr. Johannes foreldre Per og Marte Persdtr Oksrud
Ca 1756 Bent Olsen, g1 Anne Andersdtr g2 Gunhild Olsdtr
1760 Matz Joensen og Anne Pedersdtr, datter Mari f. 1760
1810, skifte etter Maria Christensdtr. g. med Johannes Johannesen. Barn Ole og Johannes begge 18 år
1832, skifte etter Nils Syversdtr., g. med Nils Olvsen. Barn Samuel 18, Hans 8, Helene 16 og Ingeborg 6.
Skal ha ligget mellom Dalen og Breimåsan. Ikke registrert i 1791 eller i noen folketelling.
Men er merket av på kart fra 1883. Historielaget antyder at dette kanskje ikke husmannsplass. men en ubebodd koie.
Ikke registrert i 1791, men er merket av på kart fra 1872 og 1883 og da like nord for
 |
|
Kan ”stua” på Dammyren stått her? |
Einerveien. I 1872 er Dammyra registrert med 33 mål. I terrenget kan en finne spor etter der som kan være tuftene etter Dammyra. Likeledes ruiner etter en demning som regulerte vanntilførselen til saga på Vevelstad. Historielaget antyder at dette kanskje ikke var noen husmannsplass. men en ubebodd koie som muligens ble benyttet ved tilsyn av dammen.
Senereda da demningen var fjernet ble myra myra tørrlagt. Etter hva Emil Olsen har fortalt var det godt jordsmonn her.
Finner ikke verken i folketellingene eller i kirkebøkene noe om folk som kan ha bodd her,
 |
| Sørvest for Bøler S. ligger restene etter det som sannsynligvis var Posetrang. |
Under Bøler Registrert i 1791 og i 1801. På kart 1800, men er ikke med i noen folketelling.
I et kart fra 1800 er Posetrang merket av sydvest for Bøler S. I terrenget ligger en rester av en steinsetting som kan ha vært fundamentet for plassen,
Stallerudsplads er registrert 1791 som Stallerudstuen, plass under Stallerud.
I folketellingen for 1801 bodde husmann med jord, Halvor Hansen her. Kona var Ingeborg Nilsdtr. De hadde da 5 barn: Nils Halvorsen, Hans Halvorsen, Andrear Halvorsen, Bent Halvorsen og Ellen Halvorsdtr.
I folketellingen for 1865. Da bodde husmann med jord, Samuel Nilsen, med
 |
| Familien Edvardsen foran våningshuset som er under bygging. |
kona Maren Johnsdtr. Barna var Nils Samuelsen og Johanne M. Samuelsdtr. Plassen måtte ha vært ganske stor fordi Nilsen hadde en gårdskar Kristian Olsen og losjerende Johannes Aslaksen som var skogsarbeider. Plassen hadde hest, 3 kveg, 4 får og de dyrket korn og en del poteter. Det er nærliggende å tra at det var skogen som ga utkomme for folkene på Stallerudplass.
I 1900 bodde Husmann og jordbruker Karl Fredriksen i Stallerudhytta. Kona var Kristine Østensen. De hadde 8 barn. Fridtjof, Arnt Ødevald, Martin Kolbjørn, Konrad Eugen, Ida Alvilde, Borghild Konstanse og Harald Otto.
I mellomkrigstida herjet som kjent tuberkulosen. I begynnelsen av 30-årene døde alle på Stallerud av sykdommen og kommunen besluttet å brenne ned plassen på grunn av smittegaren.
Høsten 1933 fikk Bernhard Edvardsen forpakte Stallerudplass mot at de selv satte opp nytt våningshus og at de forpliktet seg til å rive husene ned når de flyttet. Bernhard og kona Agnes og de to døtrene Kari og Berit bodde her til 1940 da de flyttet til Krokhol.
Alle bygninger på Stallerudplass er nå borte, men tunet lå på den lille sletta der hvor broa for skiløypa krysser Vevelstadveien. Det var dårlig veiforbindelse til Siggerud fra plassen. Melka måtte kinnes til smør og bæres sammen med eggene på ryggen til Kolbotn. Her lå forøvrig også postkontoret.
Andre som kan ha bodd her:
I 1815 blir Abgael Hansdtr. konfirmer. Hennes foreldre var avdøde Hans Olsen; Stallerudplassen og Marie Østensdtr.
I 1815 bli også Bent Halvorsen Stallerudpl. konfirmert. Foreldre var Halvor Hansen og Ingeborg Nilsdtr.
Presten skriver om Bent: "Maadeligt Begrep men ved Flid kommen til temmelig god Kunnskap. Om hans Forhold er mig intet ont biekient."
Elen Maria Halvorsdtr. Stallerudplassen,giftet seg i 1819.
Registrert i 1801 som plass under Stallerud. Her bodde da husmann med jord, Nils Rasmussen med kona Cathrine Christiansdtr og datteren Malene Nilsdtr.
I 1865 finner vi husmann med jord og skovfuldmægtig, Kristoffer Hansen, her. Kona var Kristine Olsdtr og barna Maren Kristofferdtr og Anne Oline Kristofferdtr. Kristoffer hadde også en tjenestekar, Johan Olsen. I tilleg finner vi en losjerende Andreas Olsen som var leiearbeider.
Plassen hadde 4 kveg og 4 får og de dyrket noe poteter og korn, mest havre.
I 1900 var det en husmannsenke, Anne Oline Kristoffersdtr, som var bruker av plassen. Hun hadde 4 barn og en pleiesønn i huset. Barna var Karl Erik, Karen Edvarda, Lars Olav og Anna Sørine Kristiansen. Pleiesønnen hette August Adolf Andersen.
Andre som har bodd her:
1852 og 1854. Ole og Karen født. Foreldre Johan Andersen og Marthe Hansdtr.
Hagen er nevnt i en opplisting fra lensmann Hansen til stiftsamtmannen i 1791
 |
|
Stegenstadhagen anno 2005. I bakgrunnen kan en av de gamle bygningene skimtes. |
og er avmerket på kart fra 1800.
I folketellingen for 1801 finner vi husmann og maler Anders Syversen her. Kona er Kari Iversdtr, begge 55 år. Sønnen på 6 år er Hans Andersen.
I 1865 heter plassen Stegenstadhagen og nå bor Hans Olsen her med kona Karen Pettersdtr, og de tre barna Julie, Ole Petter og Johan. I tillegg har de et legdslem på 90 år, Haakon Jakobsen, i huset. De har 2 kveg og dyrker litt korn og forholdsvis mye poteter.
I folketellingen av 1900 er Stegenstadhagen registrert som gård. Kanskje er ikke bruket stort nok til å fø familien etter som husfaren, Marius Eriksen, er oppført som dagarbeider/jordbruksarbeider. Kona Helene Toresen arbeider med husstell og kreaturstell. De har to barn, Marta og Matilde. En søster av Marius, Marie Eriksen, bor også her.
Kølabånn/Stegenstadplass
Kølabonn er ikke nevnt i Lensmann Hansen opplisting av husmannsplasser i 1791. Er merket i kart fra 1800.
I folketellingen av 1801 bor Husmann med jord, Elias Christensen på Kollebond med kona Abigael Olsdtr og barn Ole, Gunhild og Samuel.
I 1865 har plassen fått navnet Stegenstadplass. Nå bor Hans Olsen her sammen med kona Maren Pedersdtr og datteren Alette. Det er oppført 2 kveg og 1 får, og de dyrker litt korn og poteter.
I folketellingen fra 1900 er plassen ikke registrert.
Andre som har bodd her:
1849. Ole født. Foreldre Christen Andreassen og Berthe Evensdtr.
 |
|
Fossebæk - slik det en gang var |
Er registrert i 1791 av lensmannen under Stegenstad og er tegnet inn på kart fra 1800. I folketellingene fra 1801 ligger Sladderbek under Krakestad. Da bor Husmann med jord Lars Olsen med kona Kari Andersdtr her. Her bor også AnneSvendsdtr, innerste/ugift og hennes barn Jens Halvorsen,
I 1865 er plassen utskilt som eget bruk med navnet Fossebek. Nå bor snekker Anders Olsen og kona Pauline Johansdtr her. I tillegg Johan Paulsen som er dagarbeider og hans sønn Christian. Det er registrert 3 kveg og litt bygg, havre og poteter.
I 1900 finner vi i Fossebæk, Andreas Andersen med kona Helene Andresen. En eldre kvinne Berte Andresen som kan være konas mor, bor her også. Hun forsørges av fattigvesnet. De dyrker korn og poteter, har dyr og er notert med kjøkkenhage og frukthage.
Andre som har bodd her.
1852. Anders Hansen Fossebæk oppført som fadder.
Under Karlsrud
I lensmann Hansens opptegnelser av 1791 er det listet opp 3 plasser under Karlsrud: Rompa, Reva og Kindsli.
I folketellingen av 1801 er det likeledes ført opp 3 husmannsplasser uten at de er navnsatt.
I 1804 selger Hans Svendsen Karlsrud, plassen Hagen.
Kirkeboka forteller at Anne Svendsdtr døde i 1817 på Sterkerud under Vevelstad. (Hun bodde på en av de "navnløse" plassene i 1801)
I folketelling av 1865 forekommer Rampen som kan være identisk med Rompa. 2 husmannsplasser med navnet Sterkerud er også registrert. Likeledes finnes plassen Karlsrudplass. (Uten jord - "skovhugger")
I folketellinga for 1900 finner vi Rumpen og en plass med navnet Sterkerud.
I 1853 ble Karlsrud lille utskilt.
Karlsrudskogen knyttet til Vevelstad ved salg i 1787 og 1811.
Reva og Rumpen skal ha ligget i området Karlsrud lille.
Hypoteser:
Kindsli er det senere Hagen og Sterkerud.
Rompa, Rampen og Rumpen er identiske.
Reva kan være Karlsrud lille. Eller Karlsrudplass. Karlsrudplass, igjen kan være Villumsplass.
Rompa, (Se ovenfor)
Reva (Se ovenfor)
Kindsli registrert i 1791, (Se ovenfor)
Sterkerud/Sterkerud 2 (Se ovenfor)
I 1817 giftet enkemannen Johannes Jonassen seg med en enke, Marte Hansdtr.
Villumsplass/Karlsrudplass (Se ovenfor)
Bjørnebråtan
Finnes ikke på kart eller i folketellinger. Emil Olsen og Arne Fjeld forteller at plassen skulle ha ligget øst på jordene til Vevelstad - Ved Kløversvingen?