Langhus Arbeiderlags historie

Virksomheten før siste krig

Det finnes svært lite materiale som kan belyse virksomheten før siste krig. Ski Arbeiderparti stilte liste for første gang i forbindelse med kommunevalget i 1916 og her ble Chr. Stallerud innvalgt. Han var etter all sannsynlighet bosatt i Ringen.

Av velforeningens protokoller kan vi lese at det i mellomkrigstida fantes et rikt foreningsliv knyttet til arbeiderbevegelsen. Som kjent var det var det dårlige tider og foreningene hadde dårlig økonomi, Blant de som hadde vanskeligheter med å betale lokalleie til vellet, finner vi arbeiderungdomslag, arbeiderkvinnegruppe og arbeidsløses forening. Vi finner også et arbeideridrettslag som søker om premier. Imponerende ut fra at det da bare bodde 300-400 mennesker på Langhus Ut fra aktiviteten og en

møteprotokoll fra 1945, kan vi slutte at det eksisterte et kretslag av DNA på Langhus også i mellomkrigstida.

Chr. Stallerud

Kretsforeningen i fredsårene

Fra en møteprotokoll fra 1945 kan vi lese at det gamle styret fra 1940 hadde møte 9. august.. Viberg, Sundby, Bj. Andresen og H. Pettersen besluttet å ta opp arbeidet ”efter 5 års stillstand”. Det framgår av møtereferatet at det meste av foreningens papirer og protokoller var ødelagt. Høyst sannsynlig av frykt for at materialet kunne misbrukes av myndighetene under krigen.

Den gamle protokollen inneholder bare referater fra to påfølgende styremøter.. På det første styremøtet blir det valgt kandidater til partiet liste til kommunevalget. Disse var: 1. Ekstrabetjent Sverre Sundby, 2. Anleggsarbeider Karl Pettersen, 3. Banevokter Sverre Andresen, 4. Banevokter Bjarne Andresen, 5. Husmor Gulveig Frosterud

og 6. Husmor Marta Viberg.

I det andre styremøtet 18. oktober 1945 framgår det at formannen, Wiberg, hadde flyttet og at Karl Pettersen ble valgt til ny formann inntil planlagt generalforsamling i mars.

Den planlagte generalforsamlingen i mars 1946 ble det tydeligvis ikke noe av. I protokollen er det et hopp til 1. april 1954 da det ble holt et møte på Vellet for å danne et arbeiderlag på Langhus. I åra mellom ligger virksomheten tydeligvis nede. Fra årsberetningen for Ski Arbeiderparti for 1946 står det at medlemstallet for Langhus kretsforening var 6 mens det i 1947 er oppført med 0. Senere årsberetninger nevner ikke Langhus kretsforening.

Vi finner imidlertid Langhusfolk engasjert i Ski Arbeiderparti. Gulveig Frosterud og Magnus Johannessen var meget aktive i partiarbeidet og Sverre Andresen møtte i kommunestyret.

Likeledes finner vi Karl Pettersens navn i 47 – 48 åra.

Langhus Arbeiderlag stiftes

I et brev til Ski Arbeiderparti 18. september skriver Sverre Andresen at disse 12 har sagt seg villig til å bli medlemmer i et arbeiderlag på Langhus: Sigmund Andresen, Eivind Larsen, Rolf Andresen, Gulveig Frosterud, Fridtjof Aaserud, Sverre Sundby, Alf Warud, Karl Pettersen, Sverre Andresen, Magnus Johansen, Gunnar Bekken og Øivind Henriksen. Og videre at det var innkalt til et møte 23. september som skulle forberede konstitueringen.

Stiftelsesmøtet i april 1954 var innkalt av Ski Arbeiderparti som hadde nedsatt en gruppa som  å forberedte konstitueringen. I gruppen satt Sverre Andresen, Gunnar Bekken, Magnus Johansen og Øivind Henriksen. 15 personer hadde møtt fram og alle tegnet seg som medlemmer.

Møtet besluttet at lagets navn skulle være Langhus Arbeiderlag. Lover ble vedtatt og valg ble foretatt. Som formann ble Gunnar Bekken enstemmig valgt.

Det ble videre vedtatt å arrangere 1. mai-fest, den første på Langhus?

Det er saker nok å ta fatt på. Det som først og fremst opptok folk var vann- og kloakkforholdene på Langhus som var mildt sagt problematiske, og dette ble en sak laget fikk arbeide med langt ut i 60-årene. Henry Clausen og Harry Karlsson fikk i oppdrag ”om mulig å komme frem til et konkret forslag til løsning av spørsmålet.

Protokollene for de første årene viser et lag som satset friskt. Medlemsmøter en gang hver måned når en ser bort fra sommermånedene. Et utall       Langhussaker ble tatt opp. Postombæring på Langhus, veilys ned til Furuset og langs Sloravegen, idrettsplass,

  utvidelse av Langhus skole og behovet for samfunnshus. I tillegg bygger de opp organisasjonen gjennom studie og skoleringstiltak.

 Laget sørget for god kontakt med lokalavisene. Naturlig nok i første

Harry Karlsson Et aktiv medlem i 60-åren

 rekke med ”Follo” som var arbeiderbevegelsens avis.

 Den saken som fikk størst pressedekning var lagets engasjement i forbindelse med istandsetting av Sloravegen etter raset i 1954.

 Laget gikk ut med sterk kritikk av kommunen for sommel i arbeidet med å få opparbeidet veien som 300

 mennesker var avhengig av. Arbeiderlaget oppnådde å få ”foretrede” med en deputasjon i herredsstyret slik at laget kunne få lagt  fram sitt syn. Deputasjonen ble ledet av Eivind Larsen som redegjorde for  initiativet. Av pressereferatet framgår det ble en opphetet debatt hvor kommuneingeniøren nærmest fraba seg innblanding fra Langhus Arbeiderlag. Kommunen ville forholde seg til Langhus Velforening som de samarbeidet utmerket med.

Men Arbeiderlaget oppnådde det de ønsket. Kommunen satte inn både penger og mannskap for å få fart i arbeidet.

Lagets engasjement i kommunale saker skapte et konkurranseforhold til Langhus Velforening, noe som kommer fram både i lagets og vellets protokoller.

Planene om et samfunnshus

I et styremøte i 1956 tok Henry Clausen opp spørsmålet om å undersøke mulighetene for å få reist et samfunnshus på Langhus. Et senere møte besluttet å ta kontakt med de andre foreningene for å få i stand et samarbeide. Blant annet ble velforeningen kontaktet.  Problemet var imidlertid at det var tydeligvis en viss konkurranse mellom velforeningen og arbeiderlaget som begge mente de ”eide” forslaget og velforeningen hadde da også sendt innbydelse til et fellesmøte med de øvrige foreningene. Men det ble til at foreningene møtte på velforeningens møte 26.april hvor det ble besluttet å nedsette et arbeidsutvalg på 4 medlemmer som skulle arbeide for et samfunnshus. Velforeningens protokoller forteller ikke noe om komiteens arbeid, men fra arbeiderlagets arkiver finner vi at et utkast skal ha blitt sendt kommunen. I referatet fra et medlemsmøte i 1957 finner vi: ”M. Wiberg var interessert i samfunnshuset og hvordan det gikk med det. Formannen svarte at saken beror i skolestyret til uttalelse”. Der stopper saken, senere referater opplyser ikke noe om forslagets skjebne. Lite ante vel initiativtakerne at det skulle ta innpå 50 år før tanken ble realisert.

Arbeidet med idrettsplass.

Å skaffe Langhus en idrettsplass opptok laget helt fra oppstarten i 54. I 1965 var Nordrum leder i arbeiderlaget og dessuten aktiv i idrettslaget. Han tok saken opp på et medlemsmøte høsten 65. Av referatet framgår det at det var delte meninger om hvor en idrettsplass burde ligge. Flertallet støttet nok idrettslaget forslag om Ramstadsletta, men også andre plasseringer var inne i bildet. ”Langhus-jordet” syd for jernbanebrua og et område i foten av Møllerbakken. Noen konklusjon ble ikke tatt i møtet, meningene var for delte hos medlemmene.

Inn i fjernsynsalderen

I slutten av 50-årene finner vi at laget har vanskeligheter med å få medlemmene med på møtene. I følge referatet fra et medlemsmøte høsten 1960 karakteriserer lederen frammøte slik: ”Et utvidet styremøte” 11 deltakere medregnet innlederen Kai Knudsen som leder av vannverkskomiteen, ordfører, varaordfører m.fl.. Og dette var et møte med et dagsaktuelt tema, hvordan bygge ut vannverket slik at folk på Langhus kunne få skikkelig vann.

For å få opp interessen hos medlemmene forsøkte laget å legge opp medlemsmøtene slik at de hadde appell til ungdommen, og det ble satset på sosiale aktiviteter som lagsfester. I tillegg ble det arrangert en rekke åpne møter hvor de sakene som opptok Langhusfolk ble behandlet. Dette var kloakk, skikkelig vannforsyning og det var

veistellet. Disse åpne møtene trakk mange deltakere og var en suksess.

En tid arbeidet laget for å få dannet et ungdomslag tilsluttet Arbeiderpartiet, noe som tydelig var vanskelig. Kanskje fordi det alle rede var et aktivt ungdomslag på stedet. I stedet forsøkte man å tilpasse møtene til ungdommens behov, men etter et par år bli satsingen på ungdommen lagt bort. Det tar 20 år før ungdomsarbeidet blir tatt opp igjen ved at Framfylkingen og AUF ble dannet.

I 1957 ble valgt en egen festkomite, og i følge en festkomiteens regnskapsprotokoll var dette aktivt festår. Det ble arrangert 2 lagsfester, juletrefest og årsfest i forbindelse med årsmøtet.

Oppslutningen var god. 35 og 46 deltakere på lagsfestene, 64 barn og 9 voksne på juletrefesten, og 29 deltakere på årsfesten. Blant bilagene for innkjøp til en av festene finner vi at det er utgiftsført ½ flaske Old Brandy. Etter hva som er fortalt var dette til utlodning.

Det foreligger naturlig nok ikke noe referat fra disse festene, men fra møteprotokollene kan vi lese at ”de hadde det hyggelig” og at de ”holdt på til de sene nattetimer”.

Medlemsverving inngår som post i mange styremøter. Beretningene fra disse årene er mangelfulle når det gjelder medlemstall: I beretningen for 1963/64 framgår det at medlemstallet er øket fra 46 til 59 medlemmer. Æren for dette blir tillagt Gyda Lundeby og Johnny Sørlie.

Langhus-byen planlegges

Aktiviteten i laget endrer karakter i slutten av 60-årene. Tidligere var lagsmøtene på mange måter et politisk verksted for å utvikle Langhus. Forslag til tiltak ble født og ”press” ble lagt på det politiske miljøet i kommunen. Nå ble det mer et spørsmål om å få informasjon om hva som skulle skje på Langhus. Det var to årsaker til dette. Arkitektfirmaet Andersson og Sjånes hadde fått i oppdrag å planlegge ”Langhusbyen” og dermed på en måte tatt initiativet.

I tillegg hadde de to kanskje mest aktive medlemmene Henry Clausen og Harry Karlsson fått viktige kommunalpolitiske verv. Henry Clausen ble varaordfører/ordfører og leder av planleggingskomiteen for Langhus. Harry Karlsson var leder av bygningsrådet.

De såkalte ”spørremøtene” som laget arrangerte var en suksess. På et møte i 69 møtte 85 personer. Folk ønsket å bli orientert om hva som skulle skje på Langhus. En utbygging som totalt ville endre på tilvante forhold på Langhus. En storstilt boligbygging var planlagt og spørsmålet om sosial boligbygging ble reist. Likeledes var en planlagt Europavei gjennom Langhus et hett tema..

70-årene med EF-kamp og stor innflytting

Protokollene fra den første halvdelen av 70-årene viser at aktivitetene stort sett begrenset seg til tradisjonelle lagssaker som medlemsverving og forsøk på å aktivisere medlemmene, noe som tydeligvis var vanskelig. I et styremøte ble det diskutert om

 det var mulig å få til møter med politisk debatt for å skape et miljø for medlemmene. Konklusjonen

var at styret ikke var sikker på om dette var realistisk på et sted som Langhus hvor medlemmene var så uengasjerte. En skulle tro at EF-kampen i 72 skulle skape engasjement i laget, men det begrenset seg til at det i et styremøte ble planlagt et medlemsmøte med innledere fra begge sider. I det neste styremøte ble det imidlertid besluttet å droppe medlemsmøtet ”p.g.a. erfaringer fra andre steder med slike møter hvor det har vært dårlig frammøte”.  

I siste halvdel skjer det stor innflytting til Langhus. Årsberetningene rapporterer om nye medlemmer. Ide beretninger hvor medlemstallet er oppgitt, framgår det at medlemstallet ligger på 45 – 50 medlemmer.

Ungdom og behovet for fritidsaktiviteter for ungdom blir tatt opp i flere styremøter. I -76 blir spørsmålet om å danne et Framlag på Ski tatt opp. Laget oppnevner sin kontakt i gruppa som skulle stå for dannelsen, men vedkommende melder snart tilbake at det skjer ikke noe i saken.

I årsberetningen for 1979 framgår det at laget for første gang arrangerte 1-maifrokost på Vevelstad ungdomsskole med flaggheising og appell ved John Myhrvold.

I 1979 var det 25 år siden stiftelsen av laget. Ette mye fram og tilbake ble jubileumsfesten lagt til 17. november. Men på grunn av for liten påmelding, ble festen avlyst.

Ny aktivitet i laget

I de første årene av 80-tallet var laget opptatt av å få fortgang i utbyggingen av idrettsanlegget i tillegg at det tok opp sin gamle tanke om et samfunnshus.

I 1980 vedtok et medlemsmøte en uttalelse til Ski Arbeiderparti hvor det blir bedt om ”at partiet prioriterer idrettsanlegget og idrettshallen i sitt handlingsprogram og å sørge for at dette kommer tilsyne hos våre representanter i de kommunale styrer, råd og utvalg.

I 1982 ble ”samfunnshussaken” behandlet i et medlemsmøte. En uttalelse ble vedtatt sendt Ski AP, pressen og Ski kommune. I uttalelsen heter det bl.a.” Et samfunnshus er en gammel tanke på Langhus, og behovet for et slikt bygg som kan huse de aktiviteter som tradisjonelt forbindes med et samfunnshus, er ikke mindre i dag. Uten å skissere et romprogram, vil Arbeiderlaget peke på ønsket om større lokaler som kan gi plass for festlige tilstendinger, teaterframsyninger og lignende aktiviteter, og plass til et tidsmessig folkebibliotek”

Senere i forbindelse med behandlingen av valgprogrammet foreslo laget et nytt punkt:

”Arbeide for, og avklare tomtespørsmålet for samfunnshus på Langhus”. Dette punktet ble da også tatt inn i programmet.

I 1985 har lagarbeidet fått et oppsving. Det var regelmessige møter med tema som var preget av kommunepolitikk. ”Helse og sosialplanen”, Hva er kulturarbeid”, ”Hva skjer i Ski kommune?” Bibliotekplanen - hva slags bibliotek ønsker vi oss på Langhus?”, ”Hvordan skal vi utnytte kommuneskogene?” og endelig et ”Afrika-møte” i samarbeid med AUF-laget.

Fram-lag og AUF

I 80-årene ble arbeidet med å få med ungdommen tatt opp igjen. Opprettelse av et Framlag hadde tydeligvis vært et ønske lenge uten at styret hadde grepet fatt i det. Men i et styremøte 29.mai 1980 deltok Øystein Solli som var leder i framlaget på Siggerud, for å gi råd til styret om hvordan arbeidet burde legges opp. I desember samme år ble det nedsatt et interimsstyre som skulle kalle inn til et konstituerende møte. I samme møte ble der for øvrig vedtatt å arbeide for å starte et AUF-lag.

Dette å dra i gang et Fram-lag var tydeligvis ikke en oppgave som lot seg løse over natta. I 1981 ble det nedsatt et nytt interimsstyre. Sommeren -82 ble Inger Solli spurt om hun kunne ta på seg oppgaven å drive framlaget. I januar neste år har styret fått bekreftende svar fra Inger Solli. I protokoll fra høsten samme år framgår det at Framlaget skal være representert i styret og at det er bevilget penger til framlaget. Senere protokoller gir ikke mange opplysninger. I 1984 er det ledermangel. Det er da 5 ledere pluss 4-5 voksne som følger barna sine. I 1985 finner vi at framlaget har møte hver onsdag. Øystein og Inger Solli flyttet fra Langhus et års tid senere og Framlaget gikk da i oppløsning,

I årsberetningen for 1981 går det fram at Langhus AUF er dannet, men at laget ikke er kommet skikkelig i gang enda. Det synes som om det tok sin tid å få laget i drift, men i 1984 finner vi i en melding fra studielederen i arbeiderlaget hvor det fragår at 10 ungdommer deltok i AUF-skolens trinn 1. I 1985 ble det bevilger penger til Langhus AUF og laget må da ha vært i virksomhet. Laget gikk imidlertid etter en tid inn i et Follo AUF.

90-årene med engasjement i lokalmiljøet

Fra 1985 til 1990 mangler vi protokoller. I 1990 leser vi imidlertid at laget i en tid har arbeidet med å få i stand en pensjonistkino i auditoriet på ungdomsskolen. Tanken var at laget skulle engasjere seg aktivt i lokalmiljøet. Jan Svendsen var her som i mange av tiltakene i 1990-årene, drivkraften bak tiltaket. Medlemmene ordnet selv med nødvendige lydvegger og stativ for fremviseren som var lånt fra Rådhusteateret. Laget leide 16 med mer spillefilmer.

I 1991 var saken opp i flere styremøter og det var tydelig at vi hadde problemer med å få publikum til framvisningene. I 1992 og senere, nevnes ikke kinodriften lengre

Men laget er nå inne i en aktiv periode. Laget har satt seg som mål å få flere aktive medlemmer. I 1990 og 91 utga laget en lagsavis. I 1991 kom det 3 nummer, men i 1992 stoppet tiltaket opp, tydeligvis fordi alt arbeidet falt på ”redaktøren”, Jan Svendsen.

Jan Svendsen, lagets krumtapp i 90-åra

I årsberetningen for 1992 leser vi at det hadde vært 7 medlemsmøter og at laget hadde 56 medlemmer.

I 1993 ble et forslag om å engasjere seg i forbindelse med Langhusdagene

tatt opp på et styremøte. Det ble besluttet å delta ved at laget arrangerte en natursti eller kunnskapsløype gjennom nærområdet. I løypa var det plassert poster med spørsmål knyttet til historie og natur. For å kunne gjennomføre kunnskapsløypa var nødvendig med bred innsats fra medlemmene. Premier ble skaffet fra næringslivet. Overskuddet ble gitt til foreningene på Langhus og i protokollen for årsmøtet i 1998 kan vi les at kr. 2000,- ble gitt til LAVESI.

I årsberetningen for 1998 framgår det at tiltaket ”var en ubetinget suksess”. Samme år ber imidlertid Jan Svendsen seg fritatt og senere nevnes ikke kunnskapsløypa i protokollene.

 I protokollen for 1994 leser vi at DNAs landsmøte etter søknad fra laget, hadde utnevnt Henry Clausen som æresmedlem av Det norske Arbeiderparti.

Ved tusenårsskiftet

Fra år 2000 forteller årsberetningene at aktiviteten er synkende – i alle fall hva møtevirksomheten angår. I referatene fra styremøtene framgår det imidlertid at det arbeides mye med å stille med stands og å få opp rodekorpset i forbindelse med valgene. Dette er da også situasjonen etter at laget har eksistert i 50 år.