Smedsrud 

Registrert i 1791 som Smedsrud under Foss. Navnet Smeserud er brukt i et kart fra 1800.

Ligger ved brua over jernbanen ned til Tusse. Da jernbanen ble anlagt i 1870-åra kom traseen til å gå gjennom tunet på gården. Dette førte til at utedoen og driftsbygningene ble liggende på den ene siden av jernbanesporet og hovedbygningen på den andre siden. En trebro ca. 50 m øst for dagens bro, gjorde det mulig for gårdsfolket å komme seg over til   driftsbygningen. Trebroen ble erstattet med en jernbro i 1939. Senere, i slutten av 50-åra ble også denne erstattet med en ny. I dag finnes bare rester av grunnmuren tilbake av drifts-bygningen.

Restene av grunnmuren til driftsbygningen

Terje Schou mener at Smedsrud ut fra sin beliggenhet, størrelse og selve navnet, kan ha vært ryddet i høymiddelalderen. (1130 – 1350)

Forstavelsen er mannsnavnet Smidr, men kan også være yrkesbetegnelsen Smidr/smed.

I 1801 hadde plassen navnet Smedsmo og var husmannsplass under Foss. Her bodde da           

husmann og saugmester Anders Nilsen og kona Magrete Knudsdtr. Barna var Sibilla Andersdtr, Johannes Andersen, Gunild Andersdtr og oppfostringsbarnet Berte Andersdtr.

Barnedødligheten var stor i disse åra. Anders og Margrete hadde en datter Christine som døde i 1789, bare 2 år gammel. I 1790 druknet sønnen Nils i sagdammen nedenfor Sagstua. Året 1795 var dypt tragisk. 13. september ble to av sønnene, Christopher 14 år og Nils 2 år begravet – i samme kiste som det står i kirkeboka. En uke senere fulgte Peder 17 år, etter. Alle døde av blodgang (dysenteri), en farsott som gjerne opptrådte på høstparten etter en varm sommer, og som vanligvis rammet barn og ungdom. I 1788 skriver presten i kirkeboka at av 122 døde i året, var 68 barn under 10 år. De døde av en "grasserende blodgangssyke i løpet av 3 måneder"

I 1865 er bruket selvstendig og nå bor smed Johannes Hanssen her. . Kona er Johanne Christensdtr. Barna er Hans Christian Johannessen, Karen Johannesdtr, Anne Johannesdtr. og Helene Johannesdtr. De hadde hest, 2 kveg og et får. De dyrket poteter og litt korn, vesentlig havre.

I 1882 finner vi at fattigstyret bevilger Johannes Hansen Smedsrud 30 øre pr. dag han forsørger Hilda Johannesdatters datter Hanna Emilie.

I 1900 bodde forpakter og gårdbruker Martin Nilsen her. Kona var Lena Nilsen. Barn: Sigrid, Nikolai, Lovise, Ebba og Alv. Emil Olsen forteller at eier da var Stallerud som forpaktet bort jorda til Nilsen. En senere eier var Reier, en tysker – med store bikkjer og et vanskelig temperament. Han kom stadig i klammeri med folk som benyttet vegen. Ca 1915 kjøpte Gabriel Mossige Smedsrud og drev den ved hjelp av ”gårdsgutten” Johan fram til 1926 da den ble solgt. Noe senere, ca 1929, kjøpte han gården tilbake og drev den til 1941. Eiere fra 1941 til 1946 var hans datter Ingrid Berg og svigersønnen Oddleiv. Emil Olsen har fortalt at han brukte jorda ”på oversiden” i over 30 år.

Andre som har vært bosatt her:

Ca 1746 – 1792, Nils Andersen og Gunhild Gulbrandsdtr.

Smedsrud nedre u Foss Reg. i 1865,1875.

Husmannsplass under Foss Etter kart å dømme lå den på nedsiden av jernbanen.

I folketellinga for 1865 er ikke Smedsrud nedre registrert, men det er oppført en husmann uten jord under Foss. Kan han ha bodd her?