Bråten (Rudsplass)

Andre navn gjennom tidene: Ruuds Braatten/Vevelstadbraaten/Braatan/Bråten

Ligger innerst i Slora og er det siste bruket i tillegg til Brandtenborg, hvor jorda dyrkes. Navnet Ødegården på naboplassen som lå oppe i lia ovenfor, forteller at jordbruk her før svartedauen herjet på Østlandet vinteren 1350. Registrert første gang i 1791 og tilhørte da Rud.

Hva forteller folketellingene oss?

I 1801 hette plassen Rudsplass og sannsynligvis bodde Johannes Jonassen med kona Ragnhild Helgesdtr. med 3 barn her. Andreas Johannessen, Helene Johannesdtr og Christopher Johannessen. Johannes var imidlertid husmann uten jord, og Rudsplass var kanskje bare ei hytte på jorda til Ødegården. Det at Ingeborg Ottersdtr i som var på føderåd på Rud døde her på Ruuds Braatten  i 1809, sannsynliggjør dette.

I folketellingen for1865 er navnet er endret til Braaten. Da bodde Anton Samuelsen her sammen kona Helene Andersdtr. Anton kan ha vært bror til Jens på Ødegården. De hadde 2 barn, Mina A. og Karen Elise. I tillegg bodde et lægdslem, Inger Nilsdtr., her.  Et legdslem, svært ofte en fattig enke, som bøndene ble pålagt å underholde. De eide 3 kuer og et får.

I 1878 bodde skomaker Svensson på Bråten med kone og 4 barn. Protokoll fra Ski fattigstyre forteller om hvilken sosial elendighet som inntreffer etter at forsørgeren, skomaker Svensson, dør samme år

I 1900 tilhørte plassen Vevelstad og Anton Olsen bodde her sammen kona Anne Helene Olsdtr. og 6 barn.

Fra eldre Langhusfolk og kommunale protokoller har vi fått vite:

Anton Olsen var kjent som en dyktig slakter som dro rundt på gårdene i Langhus hjalp til med slaktingen. Han var dessuten en mann som hadde spesielle evner når det gjaldt sykdommer og skader. Bl.a. kurerte han ormebitt. Sønnen Hans var også slakter. Kona var fra Berget

Bernhard Edvardsen med kona Agnes med minstejenta Kari på fanget og datteren Berit

I 1912 kjøpte Johan Borgerud ”Bråtan” sammen med Jonsrud og Bøhlerenga og var da den første sjøleier. Johan Borgerud måtte imidlertid selge Bråtan. Kjøper skal ha vært en ”kjerring”. I 1928 kjøpte bokbinder Bernhard Edvardsen og kona Agnes  fra Oslo, Bråten.

Dårlige tider gjorde at han i 1933 måtte gå fra gården og flytte til Stallerudplass.

Kjøper var Emil Olsen. Emil var født i 1897 og bodde tidligere på Fjeld i Oppegård. Han arbeidet i flere år på jernbanen. Olsen drev bruket til i 70-årene da han måtte innstille etter at myndighetene nedla forbud mot dyrehold på grunn av mulig tilsig til vannverket ved Gjersjøen. Etter at Emil måtte gi seg, er jorda forpaktet bort for korndyrking. Emil er ellers kjent for at han var en dyktig hestekar. Som mange andre hadde han tro på folk med overnaturlige evner. Han har fortalt at han hadde en hest som skrantet og dro derfor inn til fru Iversen som bodde under Ekebergåsen. (En etterfølger etter fru Brand…. ) Fru Iversen kurerte imidlertid bare unger, ikke hester. Men etter å ha gått inn i et et naborom, kom hun tilbake og kunne i detalj fortelle om husene på Bråtan. Noe som overbeviste Emil om hennes spesielle evner.

I slutten av 30-årene hadde bruket 5 hester, 7 kyr og 8 ungdyr.

Almeningen hadde sin ”veiforbindelse” til Langhus over Rudsslora

Andre som sannsynligvis har bodd her:

Ca 1772 Lars Christophersen og Ingebor Olsdtr med datter Ingeborg f. 1772

Maren Knudsdtr d 1801 2 år

Kristoffer Johannessen f. 1801 kf. 1817

1817. Anne Marie Olsdtr gift. Stefar Clement Hansen

1824. Ellen Pedersdtr. død. Ektefelle Clement Hansen

I 1878 får Kristian Jonsen Bøhler Braaten legehjelp av fattigstyret. Sofie Braaten nevnes også.