Berget
Også kalt Vevelstadberget. Registrert første gang i 1791 og tilhørte da Vevelstad. På kart fra 1800 har plassen navnet "Skabru eller Berget". Det synes som også navnet Skabru har vært benyttet på plassen.
Berget lå nord for Berghagan, på den andre siden av vegen for Haugsjordet ungdomsskole, og var husmannsplass under Vevelstad.
Hva forteller folketellingene oss? I 1801 bodde husmann Christen Knudsen (43) og kona Jøran Halvorsdtr (42) med 5 barn her. Andreas Christensen (12), Berte Christensdtr (10), Helene Christensdtr (7), Karen Christensdtr. (4) og Andrea Christensdtr, I tillegg bodde konas søster Anne Halvorsdtr (40) og en enke Ragnhild Hansdtr (71) her. De var ikke var i stand til å forsørge seg selv og som derfor ble registrert som ”almisse lem”. I 1865 finner vi Ole Jacobsen og Dorte Mathisdtr med 2 døtre og konas far og mor her. I tillegg samt en pike Karen på 15 år som er registrert som lægdslem. Betegnelsen lægdslem, ble brukt om fattige personer som bøndene var pålagt å underholde. Berget hadde i 1865 1 hest og 3 kveg. 1900; Nils Pedersen og Karen Samuelsdtr. med 2 barn, 2 barnebarn og 1 pleiedatter. I fattigstyrets protokoller fra 1880 finner vi Nils Berget som tar Peder A. Vevelstadplass i forsørging for 30 kroner. Vi finner også Mathias Berget, 80 år, som ble bortakkordiert til Ole Berget. Senere til Ole Oksruds enke for kr. 120. Fra eldre Langhusfolk og etterkommere har vi fått vite:
Etter dette kom Karl Olsen flyttende fra Odalen til Berget og tok etter hvert navnet Berget. I motsetning til de andre plassene under Vevelstad, ble ikke Berget utskilt fra Vevelstad i 1919. Først i 1962 fikk Johannes Berget utskilt 4 mål. Han fjernet de gamle bygningene og satte opp hus på tomta. 4 – 5 år senere eksproprierte kommunen eiendommen. Den planlagte videregående skolen vil sannsynligvis bli bygget her på Berget.
Søndagsskole på Berget
|